22.12.2021

En trommis i Arktis

Jakob (20) hater å fryse, men valgte likevel å flytte til Svalbard. – Du må ikke være en polfarer, og du trenger ikke være topptrent for å sitte på en skuter. 

– Jeg ville ikke gå på en eller annen folkehøgskole ved en «random» fjord på Vestlandet. Jeg ville til et kulere sted, et sted jeg kunne være ekstra stolt over å ha bodd ett år.

Da Jakob Storsveen Holt så at Svalbard folkehøgskole hadde en musikklinje, ble planene for 2020/2021 en lett avgjørelse.

Brukte mye av ungdomsårene på rommet  

– Jeg tenkte, musikk er kult og samtidig får jeg kommet meg ut og vært på Svalbard.

Selv om Jakob kommer fra Bærum, ser han ikke ut som en stereotypisk Bærumsgutt der han sitter i en islendergenser og Fjällravenbukse.

– Jeg er egentlig ikke så Bærumsgutt. Men jeg ville kanskje ikke gått i ullgenser i Bærum.

Jakob smiler og tenker over det han nettopp sa.

– Eller… Det er jo litt hipster òg? Det er i alle fall Svalbardstilen, det er liksom trenden her.

Da Jakob satte beina i Longyearbyen for åtte måneder siden var det mer enn klesstilen som var annerledes.

– Jeg var nok ganske mye mer forsiktig da jeg kom hit. Jeg har brukt mye av ungdomsårene mine på rommet. Derfor ville jeg pushe meg litt, og dra til et helt annerledes sted. Nå har jeg endret meg til å gå mer ut, og kjenner at jeg klarer mer enn jeg først trodde.

Og den skumle kulda? Den merker han nesten ikke mer.

– Jeg tror man får tykkere blod eller noe sånt! Da jeg var hjemme i påska – herregud jeg var så varm.
Så du tåler mer nå?
– Man blir veldig herdet. Jeg elsker ordet “herdet”.

Overrasket over musikkmiljøet i Longyearbyen
Kulde og øde landskap var ikke noe Jakob assosierte med et levende musikkmiljø.

– Det virker som alle har en eller annen tilknytning til musikk her, det hadde jeg aldri trodd om Longyearbyen. Til og med sykehuset har ukulele-band!

Jakob begynte å spille trommer i korps da han gikk i 2. klasse, og siden da har han spilt i flere ulike band og opptrådt på scener rundt omkring i Oslo.

Å spille trommer på Svalbard ble prikken over i-en for en innholdsrik trommistid.

– Det er litt den revy-følelsen her oppe. Altså, at man kan sitte og jobbe i evigheter med det man liker. Jeg har hatt veldig mye tid til trommene.

Til høsten flytter Jakob til Oslo for å studere Film og TV ved Westerdals. Det kan bli en stille tilværelse.

– Det er jo en høylytt hobby, og nå blir jeg student. Så det blir vel ikke noe mer trommer nå, nei.
Kunne du tenke deg å bo her lengre? Eller er ett år nok?
– Jeg tror det blir digg å komme hjem. Men, det er sykt fett å være her.

Les mer:
29.04.2021

Korona

Så langt har korona-pandemien vært snill med Svalbard. Det har ikke vært noen tilfeller av COVID-19 pr. 25. april, og alle innbyggere får i disse dager vaksine.

Vi har gjennomarbeidede smittevernrutiner. Disse vil bli sendt til deg som elev i god tid før skolestart, som er torsdag 26. august 2021. Vi vil også legge ut relevant informasjon etterhvert som situasjonen utvikler seg.

Les mer:
25.03.2021

Magnus (20) rømte fra korona til Svalbard: – Det virket som en sykt heftig plass å bo

Da korona-pandemien gjorde Magnus Aaslund arbeidsledig, pakket han turutstyret og flyttet til Svalbard. Det har blitt et år over all forventing.

Navn: Magnus Aaslund
Alder: 20
Linje: Ekspedisjon
Yndlingssted på Svalbard: Tarantellen

– Jeg var på Svalbard for første gang i 2016 på en ti dagers ferie, og likte ikke plassen. Det var en familietur med Hurtigruta. Jeg interesserte meg jo ikke for friluftsliv, jeg var bare opptatt av fotball og sykling. 2020 for Magnus skulle egentlig handle om fengselsbetjentstudier og jobb på G-max. Men da sportsgiganten gikk konkurs måtte Magnus legge om livet.

– Jeg tenkte at Svalbard ikke var noe for meg. Det er kaldt, det er mørkt og i tillegg er det isbjørn. Men jobben min i G-max hadde plutselig gjort meg litt interessert i friluftsliv likevel, og da jeg gikk inn på folkehøgskole.no og krysset av for interessene mine kom Svalbard folkehøgskole opp som beste alternativ.

Men du hatet jo Svalbard som 16-åring?

– Ja, men hvis jeg først skulle gå folkehøgskole ville jeg gjøre det mest ekstreme. Ekspedisjonslinja virket helt vill! I tillegg er det noe helt annet å være fastboende her. Du har hele Svalbard, du har tid til å se alt. Jeg har dratt på teltturer, sovet på Scott-hytta, gått opp til Tarantellen.

Tarantellen?

– Ja! Du må google tarantellen!

Bilde fra turen opp til Tarantellen

 

Spitsbergen på tvers i ti dager

For Magnus og medelevene nærmer skoleårets største høydepunkt seg, en ti dager lang ekspedisjon hvor klassen skal krysse Spitsbergen på tvers med ski og pulk. 153 kilometer skal tilbakelegges og nettene skal tilbringes i telt.

– Klassen gleder seg så sykt mye! Vi snakker om den turen hele tiden. For å trene opp ryggen har vi trukket bildekk etter oss for å være klar til å trekke en tung pulk. Siden gradestokken kan synke helt ned til 38 minus må ikke Magnus bare trene opp formen, han må også bli kjent med turutstyret sitt.

– Soveposen min kan for eksempel bli litt for kald, men på forrige tur fant jeg ut at den funker fint hvis jeg fyller en Nalgene-flaske med varmt vann og legger den oppi posen min. Klassen sover mye ute for å øve på å sette opp telt. For det å sette opp telt på Svalbard, er ikke det samme som å sette opp telt en koselig sommerdag på fastlandet.

– Her har vi en telt-bag som vi stapper teltet inni. Da kan du slå opp teltet, liggeunderlaget og soveposen på en gang. Da får du opp teltet på 20 minutter i stedet for 40 minutter, og det har mye å si i en storm hvor du må søke ly fort.

Mye fetere å ha skikkelig erfaring

– Jeg har lært så mye på dette året, mye mer enn jeg ville lært i sportsbutikk. Her får jeg jo brukt den soveposen med comfort temperatur på minus 30 grader. Jeg kan snakke så mye teori om utstyr jeg bare vil, men nå har jeg faktisk en referanse.

Hva har vært mest nytt for deg?

– Skikkelig “white out”. Altså, å ikke se en dritt foran deg, du bare ser tauet forsvinne og du kan ikke se om det faktisk er festet til kompisen din der fremme. Det er vilt. Men det går fint, vi har GPS eller så går vi bare etter læreren vår Ronny.

Blir du noen gang redd?

– Nei, ikke når vi er med lærere. Men jeg blir mye mer påpasselig og skeptisk med en gang jeg er alene. Da ser jeg mye mer etter isbjørn, skredfare, overheng og sånt. Og det er bra, for det er jo det vi skal øve på. Snart skal Magnus gi rommet sitt på Svalbard folkehøgskole videre til neste skoleårs elever, og til kommende Svalbardianere har han to tips.

– Kjøp store skisko! Gjerne to størrelser opp, hvis ikke kommer du til å fryse på beina. Ja, og lytt til læreren din.

Gjør du det?

– Haha! Tja.

Les mer om: