Johannes Ek-Stenmo (20) og Erlend Julian Våbenø (19) søkte begge et avbrekk fra teori og karakterer.

– Jeg var ikke klar for å studere rett etter videregående, så da ble det å prøve å finne noe annet, sier Johannes.

20-åringen fra Moss forteller at han ble fascinert av Svalbard da han besøkte Longyearbyen for noen år siden. Etter å ha vurdert noen ulike linjer på fastlandet falt valget på forskerlinjen på Svalbard folkehøgskole.

19 år gamle Erlend fra Trondheim var i samme situasjon. Han hadde sett på ulike studier, men var usikker på hva han skulle velge.

– Jeg var ganske lei av skole, og hadde lyst til å gjøre noe annet enn å gå direkte til studier. Jeg ønsket en pause fra det teoretiske. Det var min mor som kom med ideen om folkehøgskole. Hun gikk ikke på folkehøgskole selv, men oppfordret meg sterkt til det, sier Erlend.

– Samme hos meg! utbryter Johannes.

– En dag viste mamma meg en annonse fra Svalbard folkehøgskole, og jeg synes det så veldig spennende ut. Jeg tenkte det ville vært et kult sted å være, fortsetter Erlend.

De oppsummerer at det har vært et fantastisk år så langt, uten noen tanker om karaktersetting.

– Det har vært deilig å bare få oppleve ting og gjøre noe helt annet, sier Erlend.

Fin start med Nordstjernen
Skoleåret startet med en båttur med det gamle Hurtigruteskipet Nordstjernen. Skuta tok alle elever og lærere nordover langs vestkysten av Spitsbergen, og samtidig som elevene ble godt kjent plukket de 3,5 tonn søppel.

– Det var en veldig meningsfull tur. Vi ble kjent med nye folk på skolen, fikk gode venner og ble godt sammensveiset. Vi kom oss langt nordover og fikk se et landskap hvor veldig få mennesker ferdes, forteller Johannes.

– Turen hadde fokus på det sosiale, at vi skulle bli godt kjent, samtidig som vi fikk oppleve den rå naturen, sier Erlend.

Og månedene siden skolestart har vært like innholdsrike.

– Jeg føler ikke at det er noe som heter en «vanlig» uker Vi følger det samme mønsteret, men det er nye ting hele tiden med linjeuker, skuterturer og egne prosjekter, sier Johannes.

Forskerprosjekt
Som elever ved forskerspirelinjen er elevene ansvarlige for et eget prosjekt. Erlend og en medelev valgte å se på trening i arktisk miljø.

– Vi lagde et treningsprogram basert på kroppsvekt og testet det i et kontrollert miljø inne og et ekstremt miljø ute. Så tok vi målinger av blant annet blodtrykk før og etter trening for å finne ut av hvordan kroppen reagerer i ulike miljøer, forteller han.

Johannes var en del av en gruppe som har fotografert isbreer. Mange av isbreene på Svalbard smelter raskt, og det er verdifullt å ha dronefotografier som viser endringene fra år til år.

– Vi har sammenlignet dronebildene med 3D-modeller og gamle bilder av breene, sier Johannes.

De har fotografert flere bynære isbreer, men også kommet seg lengre unna og fått en fine turer som bonus.

Hvordan få gutta på folkehøgskole?
Der Svalbard folkehøgskolen har 60 % jenter og 40 % gutter kan forskerspireklassen skilte med overtall av gutter. Både Johannes og Erlend vil anbefale flere gutter å velge folkehøgskole.

– Folkehøgskole har kanskje fått et stigma om at det ikke er så kult, eller det blir sett ned på. Det er veldig synd. Jeg anbefaler alle å dra til Svalbard, og har selv vurdert å bli stipp. Nå er det syv jenter og tre gutter som er stipper. Vi trenger flere mannlige forbilder, sier Johannes.

Da Johannes fortalte «gjengen» at han skulle på folkehøgskole ble det noen reaksjoner.

– Noen mente det var lite produktivt, og at jeg heller burde reise et år. Men jeg har fått venner for livet har nå et nettverk over hele landet, sier han.

Erlend forteller om flere venner som startet rett på studiene og som ikke «hadde tid» til å gå et år på folkehøgskole.

– Man tenker kanskje at man har så dårlig tid, men dette året har vært veldig godt for min del. Jeg har utviklet meg som person og blitt mer moden, og jeg har også lært mye jeg vil ta med meg videre i livet, sier Erlend.

Han sier at det gjelder å tørre å ta steget.

– Mange går A4-veien med studier, men hvis du finner en linje som interesserer deg, så hopp i det! Jeg synes det var godt å komme bort, det var godt å klare meg på egen hånd. Når man er ung så har man muligheten til å ta sjanser. Ikke vær så redd for å gjøre feil, sier Erlend.

Blir utfordret av Svalbard
Erlend forteller at klassen har jobbet målrettet med å samkjøre en felles forståelse for hvordan de skal fungere som klasse, samtidig som de tar vare på de enkeltes behov.

– Jeg tror fokuset har gjort oss til en god klasse. Vi har blitt godt kjent, og har det hyggelig i lag, sier han.

Johannes legger til at om klassemiljøet fungerer bra på skolen, så blir det faktisk enda bedre når de er på tur.

– Alle går i turmodus og bidrar inn i fellesskapet. Alle blir veldig oppmerksomme og hjelper hverandre. De som har overskudd hjelper, de som har underskudd blir sett. Det er eksepsjonelt bra, sier han.

Begge forteller at de har lært mye av å ferdes i det arktiske miljøet, også det å se litt inn i seg selv.

– Jeg har blitt godt kjent med meg selv når jeg har gått i tunge oppoverbakker og hatt det litt trått. Det har gitt meg bedre viljestyrke og har vært en fin arena for å få utfordret meg selv som menneske. Året har gitt meg veldig mye, sier Erlend.

En del av bobla
Johannes forteller at han føler seg som en del av lokalsamfunnet og har fått innpass på ulike arenaer i byen.

– Jeg trener på treningsstudioet i hallen og har fått kompiser der. Det er en utrolig tett gjeng som drar på skuterturer sammen. Svalbardbobla er kanskje en forlengelse av folkehøgskolebobla, men vi er med og bidrar inn i lokalsamfunnet, sier han.

Elevene har stor frihet til å utforske både naturen og lokalmiljøet, og drar nytte av det gjennom å være på tur og delta på arrangementer i byen.

– Det er jo ingen stor by, og du møter de samme folkene på butikken, på trening og når du er ute og spiser. Det gjør at det blir hyggeligere og hyggeligere for hver gang man er ute, sier Johannes.

Les mer om linja som Johannes og Erlend går på her: https://svalbardfolkehogskole.no/

Amanda Alvheim Krüger (25) fra Bergen forlot det hun kaller et «trygt voksenliv» for å gå på folkehøgskole på Svalbard.

–  Jeg hadde leilighet, jobbet i bank og levde et veldig stabilt og trygt liv, forteller hun.

Amanda hadde i flere år gått og kjent på en følelse at hun ikke var helt fornøyd med valgene hun hadde tatt. Det å jobbe i bank var ikke løsningen for henne resten av livet. Hun hadde besøkt Svalbard ved en tidligere anledning og alltid drømt om å bo der en gang i løpet av livet. Denne gangen ble nå.

–  Jeg kom over ekspedisjonslinjen på Svalbard folkehøgskole og tenkte at det ville være en god start.

Februar er den vakreste fargen
Skoleåret startet i det midnattssola dukket under horisonten i august. Amanda sier at det har vært spesielt å oppleve hvordan lyset forandrer landskapet.

–  Det føles som om det har vært vinter et år, men det plager meg ikke, sier hun og ler.

Hun minner om at hun kommer fra Bergen, og en eneste lang regnskur.

–  Høsten var veldig fin med mange dagsturer, i mørketiden var vi mer inne, og nå når det er sol og snø så er det et riktig vinterparadis.

På ekspedisjonslinjen er de 12 elever med stipendiater. Amanda sier at hun blir mer og mer imponert over hva de klarer å få til sammen.

–  Vi samarbeider om isbjørnevakt, samarbeider om teltoppsett og å gå i samme tempo. Det er et stort ansvar å ta vare på klassen og seg selv når det er så kaldt ute, men vi klarer det. Jeg tror alle modner veldig på dette året.

Designer sin egen hverdag
Amanda forteller at hun setter stor pris på de ulike valgfagene, som bidrar til at hun har stor innflytelse på sin egen skolehverdag.

–  Jeg har skyting valgfag, som er veldig gøy. Verksted har vært en god opplevelse, der har vi lært å bruke all slags verktøy, det er nyttig!

Hun nevner folkedans, tur i polarnatt og kreativt verksted – det finnes noe for enhver smak!

Amanda skryter også at kulturlivet i Longyearbyen. Hun har selv vært frivillig på polarjazz og en del konserter.

–  Hvis man vil bli en del av lokalsamfunnet, så er det mange muligheter. Det er kammermusikk-, jazz-, blues- og matfestival. Det er kino, og masse gratis arrangementer i kirken og det er så utrolig bra og veldig imponerende.

Amanda er den eldste på skolen, men sier at det egentlig bare handler om innstilling, og om å tørre å hoppe i det.

–  Det å være 25 og dra på folkehøgskole etter mange år i arbeidslivet var en stor omveltning. Første dagen ringte jeg hjem og gråt.

–  Men det har gått seg til, understreker hun og ler.

Nå føler Amanda at hun lever drømmen. Tilbakemeldingen fra mange av vennene hennes er at de gjerne skulle ha gjort det selv, men de tør ikke ta steget.

–  Vennene mine synes jeg var tøff som hoppet av det raskt spinnende hamsterhjulet. Jeg kjente på en mistrivsel, som jeg tror ganske mange kjenner på, men som også aksepteres som normalen.

Hun legger til at vi er heldige som har fantastiske støtteordninger gjennom Lånekassen.

–  Jeg kom ikke til å bli hjemløs av å ikke jobbe et år, men jeg visste at jeg kom til å angre hvis jeg ikke prøvde.

Tett på forbildene
Amanda er overrasket over hvor mye hun vil sitte igjen med etter dette året.

–  Jeg har fått så mange powerskills, så mange medmenneskelige egenskaper, og vi har virkelig lært mye om å ta vare både på oss selv og andre. Jeg tror samfunnet i dag trenger litt mer av det, det har blitt for mye selvrealisering.

Hun hinter til verkstedsvalgfaget der husholdningsferdigheter og det å reparere ting står på læreplanen.

–  Her om dagen viste en av lærerne meg hvordan jeg skal rygge med tilhenger! Jeg kan åpne en container! Jeg har fått våpen- og skytetrening, og lært utrolig mye om naturen, været, skredterreng og ferdsel på bre. Vi driller hele tiden på å sjekke inn med hverandre, å ta vare på andre i tillegg til seg selv.

Amanda smiler. Øynene gnistrer, og det er tydelig at hun allerede gleder seg til neste tur.

–  Jeg sitter igjen med så utrolig mye kunnskap som jeg ikke hadde fått om jeg ikke hadde dratt hit. Og så er lærerne så inspirerende. Det er skikkelige rollemodeller og store forbilder, og de sitter på mye livsvisdom som jeg skal ta med meg videre.

Les mer om linja som Amanda går på her: https://svalbardfolkehogskole.no/ekspedisjonslinjen/ 

I januar 2023 landet Solveig Hodneland (20) på Svalbard lufthavn, full av spenning. Lite visste ho om kva det neste halvåret skulle bringe.

Kvifor Svalbard folkehøgskole?

– Da jeg skulle velge folkehøgskole visste jeg tidlig at jeg ville gjøre noe innenfor friluftsliv. Jeg var glad i å gå på tur og stå på ski, og tanken på å få kunne gjøre dette på Svalbard var nærmest uvirkelig.

– Det var en gylden mulighet til å oppleve arktisk natur på en måte jeg visste jeg ikke kom til å få senere i livet. Det var tross alt ingen andre skoler som kunne tilby tilsvarende, seier Solveig. 

Halvtårskurs

Forrige skuleår starta Svalbard folkehøgskole å tilby halvtårskurs. Då kan ein få gå eit halvt år istaden for eit heilt. Som elev på halvtårskurs får ein også støtte frå lånekassa, og har rett på stipend med dei same retningslinjene som heiltårselevar.

Solveig valde linja “polareventyr” som blei samanslått med heilårslinja “arktisk friluftsliv”.

– For min del var halvtårskurset det eneste aktuelle. Jeg hadde akkurat vært et semester utenlands og måtte begynne å planlegge hva jeg skulle gjøre til våren. I utgangspunktet var planen min å jobbe, men jeg følte meg fremdeles eventyrlysten på noe mer. Jeg hadde tross alt et friår, og ville derfor fylle året med mest mulig opplevelser.

– Jeg vil si at et halvtårskurs er absolutt et perfekt alternativ hvis man bare har planer for ett semester, fortel Hodneland. 

Korleis var ditt halvår her? 

– I løpet av de få månedene jeg har vært på Svalbard har jeg fått sett og opplevd ting jeg aldri hadde trodd at jeg kom til å gjøre. Listen er uendelig; hundekjøring, snøskuter, isgrotter, ekspedisjon og ikke minst det å få bo i arktiske områder.

– Jeg har tilegnet meg mye mer kunnskap enn det jeg hadde forventet, og blitt kjent med fantastiske folk. Det er definitivt en erfaring jeg kommer til å være takknemlig for resten av livet.

– Lærerik, unik og takknemlig er vel tre ord som kan beskrive tiden min på Svalbard folkehøgskole, seier Solveig. 

– En opplevelse som jeg aldri kommer til å glemme er den gangen jeg stod bjørnevakt i minus 30. Det var helt vindstille og nordlys på himmelen. Det er en helt spesiell følelse som man ikke skjønner før man har fått opplevd det selv.

Ny på Svalbard folkehøgskole? Korleis var det? 

–Jeg var selvfølgelig nervøs da jeg kom til Svalbard. Hvordan er de andre? Hva blir timeplanen min? Kommer jeg til å trives her? Det tar alltid litt tid å finne sin plass i en gruppe, men heldigvis hadde jeg gode forutsetninger.

– De andre tok meg godt imot, og jeg følte meg inkludert allerede fra første dag. Likevel, tok det litt tid før jeg fikk en ordentlig kontakt med både stedet og folkene.

– Det var ikke før jeg begynte å dra på turer med klassen at ting begynte å forandre seg. Jeg ble kjent med dem på en helt annen måte, og fikk endelig den samme tilknytningen til Svalbard som de andre hadde snakket om siden begynnelsen, fortel Solveig.  

 I dag studerar Solveig økonomi og administrasjon på NHH i Bergen, men seier ho ikkje har noko imot å komme tilbake til Svalbard ein dag. 

 Ein kan søke halvtårskurs på Svalbard folkehøgskole, og vi tilbyr plassar på alle linjene. Ein kan enten søke via https://www.folkehogskole.no/ eller via https://svalbardfolkehogskole.no/ . 

 For meir info om halvtårskurs, gå inn hit > https://www.folkehogskole.no/nyheter/hva-er-halvtarskurs 

En lærer på videregående anbefalte folkehøgskole. For Mia Sakshaug ble det en introduksjon til en helt ny hobby: droneflyvning.

Det er midten av februar, og etter måneder med mørke kan man nå endelig se de vakre fjellene som omkranser Longyearbyen.

«Gym» står på timeplanen. Vanligvis betyr det løping, ballspill eller klatring oppe i Svalbardhallen, men nå har noen av elevene tatt initiativet til en tur til Vanntårnet. Knappe 20 minutters gange fra folkehøgskolen, ved den øverste, ytterste blindveien ligger et svært vanndepot. Bak det begynner villmarken.

– Hei! Dette er Mia fra Svalbard folkehøgskole. Jeg står oppe ved vanntårnet, er det greit om jeg tar dronen min og flyr en liten tur?

Tilbakemeldingen fra tårnet på Longyearbyen flyplass er positiv. Her er det bare å lufte dronen, så lenge andre regler hensyntas.

Vrrrr – som en liten, summende mygg letter dronen. Den får tatt noen fantastiske bilder før Mia igjen ringer flytårnet og melder om at hun er ferdig med flyvningen for dagen.

Et bra alternativ til jobb

Mia Sakshaug er fra Skatval, nord for Trondheim. Hun syntes koronatiden var utfordrende, og etter et par forsøk på å fullføre videregående anbefalte en lærer å søke på folkehøgskole for å få en positiv avveksling.

Det var foreldrene som først lette frem informasjon om Svalbard folkehøgskole, og Mia søkte seg nordover på teknologilinjen.

På en hyttetur med klassen ble hun introdusert for droneflyvning.

– Jeg hadde aldri flydd drone før, men hørt mye om det. Jeg visste at det var en dyrt marked å komme seg inn på, og da var det fint at skolen har to droner tilgjengelig.

Senere på høsten hadde de et minidroneprosjekt, og tok dronesertifikatet for å fly dem.

Det tok i midlertidig ikke lang tid før Mia var blitt så gira at hun kjøpte sin egen drone.

Vær og vind, tips og triks

Første bud når man skal fly drone er ok vind og værforhold. Etter at Mia hadde fått tilsendt det nye leketøyet gikk Svalbard inn i en periode med mye ruskevær; det var kaldt, utrolig mye vind og snødde.

– Det passer ikke akkurat for å fly en ny drone, ler hun.

Mia bruker mye av fritiden på å lese seg opp på droneregler, tips og manøvrering, og er opptatt av å forstå hele dronen, ikke bare at den kan ta bilder.

– Jeg var gira på å lære mer om ISO, blenderåpning og hvitbalanse. Hva gjør dette med sluttresultatet på bildene?

I Norge er det droneflyforbud i en radius på 5 kilometer fra flyplassen. Mia har gode erfaringer med dialogen med flytårnet, om hun likevel ønsker å fly innenfor dette.

– Da folkehøgskolen arrangerte Ta Sjansen i alpinbakken fikk jeg lov til å fly og ta bilder av arrangementet. Det ble en ringerunde via Lokalstyre, Sysselmesteren og til slutt flytårnet, men alt ordnet seg.

En fremtid innenfor droneflyvning

Mia anbefaler alle som ønsker å begynne med droneflyvning om å sette seg inn i gjeldende regelverk, få tatt dronelappen og begynne å se guider på YouTube. Du må også vurdere hva slags forsikring du skal ha, om det kun er ansvarsforsikring, eller om du også ønsker en som dekker skade, brann eller tyveri.

Mia har med dronen på nesten alle turer, og forteller at det har vært spennende å få fordype seg innenfor temaet.

– Jeg var litt fortapt på hva jeg ville gjøre, og tror jeg trengte året på folkehøgskole. Nå vet jeg at jeg har lyst til å jobbe med droner.

Hva har lyspærer, bildekk og en trampoline til felles? Det er søppel som ble funnet under folkehøgskolens søppeltokt. Høsten 2023 har SFHS fått midler til ny strandrydding.

Applausen rundt bordet legger seg, og Eike Stuebner smiler. Folkehøgskolen har nettopp blitt tildelt 1,4 millioner kroner fra MARFO, Senter mot marin forsøpling. Midlene skal sikre at folkehøgskolen bidrar med strandrydding rundt Spitsbergen de neste to årene.

Eike Stuebner er linjelærer på forskerspirelinja, og svært opptatt av bærekraft og forsøpling. Den tidligere marinbiologen har hatt ansvaret for folkehøgskolens søppeltokt de siste to årene, og forteller at det har vært givende for elevene å delta på strandrydding.

– Mange føler at problemene er så store at de ikke kan gjøre noe. Men det å gå ut og plukke søppel er noe veldig konkret, som har en synlig effekt og er veldig motiverende. Underveis får de oppleve naturen og masse flotte steder, og så gjøre de noe sammen, forteller Eike.

Prosjekt Isfjorden

Høsten 2022 deltok elevene på strandrydding blant annet ved Gåsøyene, Gipshuksletta, Deltaneset, Elveneset og Diabas. Dette er områder i nærheten av Longyearbyen, hvor det jevnlig er folk innom som kan ta med seg søppel. Aktiv i Friluft ryddet Gåsøyane og Gipshuksletta for fem år siden. Likevel var det ikke vanskelig for elevene å finne søppel.

– Vi fant mye, mye rart, sier Eike, og sukker oppgitt.

– Jeg var overrasket over hvor mange gamle fat med tjære og drivstoff som bare lå i naturen. På Elveneset fant vi en hel trampoline. Det er mye avfall fra fiskeribransjen, men mye tyder også på privat turaktivitet, jakt og byggemateriale som muligens kommer fra byen eller fra arbeider på skip eller hytter.

Elevene ved Svalbard folkehøgskole drar ikke på lange reiser utenlands i løpet av året. Det er nok av spennende ting å se å oppleve på Svalbard, og søppeltoktet med det ærverdige skipet MS Nordstjernen er absolutt minneverdig opplevelse.

Høsten 2022 ryddet elevene 21 kilometer strandlinje, og plukket 1600 kilo søppel.

Å forske på søppel

Det høres ut som en skitten jobb, men søppelforskning er skikkelig detektivarbeid som kan fortelle oss om hvor søppelet kommer fra, hvor gammelt det er og hva det har vært brukt til. Det viktigste er å få en idé om hva de største kildene til søppelet er.

Forskerspireklassen har hatt samarbeid med SALT AS, og lært seg ulike analysemetoder for å samle data som inngår i større forskningsprosjekter. Elevene fikk også være med og presentere resultatene sine på en studentkonferanse på Universitetssenteret på Svalbard.

– Det var skikkelig kult å se at andre syntes det vi holdt på med var interessant og viktig. Når man vet hvor det meste av søppelet kommer fra, kan man forhindre at det ender opp i naturen, sier hun.

Samarbeid og koordinering

De to siste årene har folkehøgskolens søppeltokt vært finansiert av Handelens Miljøfond, og fra 2023 tar MARFO over deler av finansieringen ved siden av tilskudd fra Handelens Miljøfond.

– Vi ønsker å rydde på utsiden av Isfjorden, hvor vi vet det er store ryddebehov, forteller Eike.

– Høstens mål blir nok nordvest-hjørnet, men det blir etter avtale med Sysselmesteren og andre aktører som også rydder.

Eike forteller om vellykkede koordineringsmøter med MARFO, og et felles ønske om bedre koordinering og samarbeid for å få ryddet rundt Svalbard.

– Selskapene som er knyttet til AECO og cruisenæringen rydder der de går i land, og oppfordrer turistene til å delta i opprydningsarbeidet.

Elevene er som regel overrasket over hvor mye søppel som finnes, og særlig at mye av det kommer langveisfra og ikke har opprinnelsessted Svalbard.

– Samtidig er det givende for dem å være med og bidra. Dette er en tur med mening. Mange setter pris på fellesskapet og samarbeidet gjennom prosjektet, og det er fint å få samlet hele skolen på et felles opplegg, sier Eike.

Vil du vite mer om strandrydding på Svalbard:

MARFO
AECO
Handelens Miljøfond
Prosjekt Isfjorden/Aktiv i friluft
Salt.nu

Med filosofien «våg å male stygt» har 20 år gamle Pål Christoffersen gitt kreativiteten fritt spillerom på Svalbard.

Det er 27 effektive minusgrader. Sola, som etter en lang vinter endelig er tilbake i Longyearbyen, lyser opp landskapet, men varmer ikke.

Snøen knitrer under skoene for hvert skritt. Det er egentlig sitte-foran-peisen-med-varm-kakao-vær. Men foran Hiorthfjellet står tre elever og maler.

– Dette er noe helt annet enn det livet jeg levde på Sørlandet, sier Pål med et stort smil.

Pål kommer fra Risør, og bor i Kragerø, og er vokst opp med skjærgård, sommer, båtliv og varme. Alt dette har han byttet ut for et år på Svalbard. Det som dro han hit, var naturen. Denne dagen har elevene på foto- og kunstlinja rigget seg opp i kulda, og er i full gang med å male.

– Det å oppleve et arktisk klima og natur har vært veldig spennende. Jeg liker å gå turer, samtidig som jeg synes historien og kulturen på Svalbard er veldig interessant. Det er fascinerende at det bodde mennesker her for flere hundre år siden, at de fant ut at her kunne man være og bo. Det føles jo litt unaturlig når det er så kaldt.

Det magiske lyset

Den kjente, norske maleren Kåre Tveter besøkte Svalbard for første gang i 1982, og ble fullstendig bergtatt av Svalbardlyset. Mange av maleriene hans henger rundt omkring i Longyearbyen og er pasteller, nyanser av hvitt og duse farger.

Pål gikk medier og kommunikasjon på videregående og hadde fotografi som valgfag, men på Svalbard har han særlig utviklet maleinteressen sin.

– Jeg har malt to bilder av Hiorthfjellet, et i polarnatta og når det er lyst, og det var veldig gøy å jobbe med maleriet av fjellet med tanke på lyset. På det ene er det månelys, med hint av gult, det er andre er preget av rosa skyer og rosa lys.

Han forteller at naturen på Svalbard er fascinerende å male og tegne, og han har lært mange nye teknikker i løpet av skoleåret.

– Jeg hadde ikke drevet med oljemaling før, men liker det veldig godt. Med små grep kan du få maleriet til å se realistisk ut. For eksempel gjelder det å «male stygt.» Det betyr at når du er tett på, så ser det ikke ut, men ser du bilder på avstand så ser det ekte ut.

Kunstneriske utfordringer

Pål sier at han gjerne skulle ha brukt enda mer tid på å ta bilder ute.

– I kulda kan det være ganske vanskelig å huske alle innstillingene. Jeg har lært litt når vi har vært ute på tur, men man prioriterer ofte det å være varm og komfortabel. Jeg må minne meg selv på å huske å ta bilder med kameraet!

Han trekker frem nordlysfotografering som en kald affære, men forteller at det var veldig gøy å lære å ta nordlysbilder. Det var utfordrende i starten, men etter at han fikk lært seg teknikken og hvordan det skulle gjøres har han fått tatt masse fine bilder.

– Jeg tror man kan lære å bli kreativ, og så er det er lett å bli inspirert av det svalbardske. Da vi var på tur med båten Nordstjernen hadde vi med tegnesaker og tegnet fangsthytter og bygg i Ny-Ålesund. Vi ble inspirerte av det vi hadde rundt oss.

Kreativt år på folkehøgskole

Da skoleåret startet i august gikk Svalbard inn i en av sine vakreste sesonger, med frost på bakken, snø på fjelltoppene og en glød som så mange besøkende blir forelsket i.

– Starten av skoleåret var en fantastisk fin tid å ta bilder på. I september og oktober er det fine, nøytrale farger i terrenget, som ble veldig fint på kameraet, sier Pål.

Et av bildene han tok var til en oppgave som het kreativt portrett.

– Bildet hadde en dypere mening. Kvinnen kikker ut i verden, kanskje har hun hjemlengsel. Og så er det noe symbolsk med blomstene, for det finnes jo ikke så mange blomster på Svalbard.

Men mangel på blomster, kulde og avstand til tross. Pål er bergtatt av Svalbard, akkurat som Kåre Tveter var.

– Jeg har lyst til å fortsette å være her, og føler ikke at jeg er ferdig med Svalbard.

Lenge kunne du møte Marie Brekkhus på en scooter sammen med turister. De siste to årene har hun vært i sitt rette element, som linjelærer ved Svalbard Folkehøgskole. Og som hun sier selv – det er hun som lærer av elevene!

Marie falt pladask for Svalbard for ti år siden. Hun var i gang med en friluftslivlærerutdannelse, og tenkte det ville være smart med et år på Svalbard. På den måten kunne hun bli skikkelig god på bre, snø og ski og spesialisere seg på det.

Etter en mørk lang høst kom den fantastiske Svalbardvåren, og Marie var helt frelst. Hun gikk Spitsbergen på langs i 2014, og skjønte for første gang hvor stor øya egentlig er.

– Vi hadde gått tre uker på ski, 10 timer om dagen i én retning, og det var fortsatt langt igjen. Det var en helt fantastisk tur, og jeg ble maks forelsket i Svalbard.

Så fikk hun et jobbtilbud på fastlandet. Selv om jobben var bra, minnet ferger, trær og veiskilt henne på at hun ikke var på Svalbard. Hun måtte tilbake til nord.

Gleden over å ferdes i naturen – sammen

Marie ble først hjelpelærer på ekspedisjonslinjen, før hun ble linjelærer for Arktisk Friluftsliv i 2021. Dette skoleåret har hun hatt ansvaret for ekspedisjonslinjen.

– Det er utrolig givende å få muligheten til å følge noen over mye lengre tid, og få lære bort noe som varer evig. Jeg ser at når noen lærer seg å gå på tur så blir det en del av hverdagen og identiteten resten av livet.

Ved starten av skoleåret pleier Marie å spørre elevene om hva de gleder seg mest til. Noen svarer telttur, andre nordlyset, naturen og isbreene. Og så spør de gjerne hva hun gleder seg til.

– Helt oppriktig så gleder jeg meg til at elevene skal få oppleve alt dette. Det er veldig spennende å være sammen med elevene et helt år der det skjer utrolig mye. De tenker på mye rart, på hva de skal videre, og vi har veldig mange gode samtaler. Jeg lærer mye av dem hele tiden!

Erfaringer for livet

Ekspedisjonslinjen er en av de tøffere linjene ved Svalbard folkehøgskole, med flest dager ute og mange overnattinger i telt. Samtidig er det ingen krav om at du er Lars Monsen før du kommer – det skal du jo lære å bli underveis!

– Det er fantastisk å se hvor mye elevene lærer i løpet av året. På den avsluttende turen med pulk og telt håndterer elevene omgivelsene og utfordringene, og det er så fint. Det øyeblikket når elevene selv skjønner hvor mye de har lært gjennom året, det er magisk!

Året på ekspedisjonslinjen tar elevene gjennom skredkurs, brekurs, øvelser, teltoppsett, kart og kompass, og førstehjelp. Høstsemesteret starter med en dag med førstehjelp og feltopplæring om ferdsel i Arktis, og så bygges kunnskapen lag på lag i løpet av året. Litt som behovet for varme klær.

Det kan være krevende å finne riktig utstyr, men Marie anbefaler alle å komme med gode fjellsko og en tursekk, og så kan man se litt hva man trenger etter hvert. På ekspedisjonslinja er det behov for godt utstyr som tåler en vinternatt ute, men Marie tipser om å kjøpe brukt på Finn.

– Elevene som har valgt en linje som er mye ute får anbefalinger om hva slags utstyr som passer Svalbardforholdene. Det er en balanse mellom at utstyret skal være godt nok, men ikke blakke elevene. Og så trenger alle en god og varm dunjakke, gjerne noen størrelser større enn det du vanligvis bruker.

Hvert år arrangerer Svalbard Folkehøgskole «Ta Sjansen» for hele befolkningen i Longyearbyen. Lørdag 11. mars braket det løs i alpinbakken.

Tekst: Kira Twang Riise

«Ta sjansen» er et arrangement i forbindelse med feiringen av solas tilbakekomst, eller solfestuka som vi svalbardianere kaller den. Konkurransen går ut på at man som lag bygger en farkost og kjører ned en bakke. Målet er å komme raskest ned bakken og ringe i en bjelle. Det er også positivt å ha laget en kul farkost. Mange tilskuere dukket opp i bakken, og det var topp stemning med musikk og kommentatorer.

Karoline Hamre Johannessen er en av de som skal sette seg utenfor bakken. Farkosten hun og teamet hennes har laget er en stor crocs. Grunnen til at de lagde nettopp en crocs er for hennes og venninnas store kjærlighet til skoene. Hun sier byggingen har gått veldig bra og det var gøy å se hvordan den ble til etter hvert som de jobbet med den. Hun gleder seg masse til å konkurrere.

– Forventningene om å vinne er ikke så stor, det er mest fordi det er gøy, sier Karoline med et smil rundt munnen.

Det var 15 farkoster som stilte i åretskonkurranse. Ti av farkostene var fra byens bedrifter, universitetssenteret og privatpersoner, mens folkehøgskolen deltok med fem farkoster. Man kan trygt si det sto ikke på kreativiteten i byggeprosessen til lagene.

Det mest imponerende fartøyet som ble bygget, kom fra en av byens bedrifter. De har laget en bulldoser og den hadde til og med ratt til å styre med. En gruppe elever lagde en likkiste og det var en elev som lå inni uten å se noe som helst. Det må ha vært skummelt, men den gikk heldigvis ikke så fort. Røde Kors var på stedet for å passe på i tilfelle noen hadde skadet seg. Da konkurransen var ferdig klarte de ikke dy seg og måtte dermed prøve bakken selv.

Etter mye spenning og trommevirvel ble vinneren «Sofagjengen». Laget besto av folkehøgskoleelevene Margit Reikvam, Cornelia Dahle og Elias Crogh. De var raskest, og dommerne var meget imponert over fartøyet deres.

Smilet var stort da de sammen gikk opp på pallen og mottok premie og stor applaus fra publikum. De var veldig stolte og tullet med at de nå var kjendiser siden det var flere som har villet ta bilde av dem.

Torsdag klippet statsminister Jonas Gahr Støre snora på Svalbard folkehøgskole.

Tekst: Julie Byberg Bø

– Det at det nå har kommet en folkehøgskole på Svalbard er fint i seg selv, men også litt historisk. En folkehøgskole aller lengst nord i Norge er på sin plass, sier statsminister Jonas Gahr Støre da han åpnet de nye lokalene til Svalbard folkehøgskole.

Snødekte fjell og daler omslutter det nye folkehøgskolebygget. Selv om Svalbard folkehøgskole allerede har drevet i fire år, har de ikke hatt et samlet skolebygg.

– Folkehøgskole er en lang tradisjon og er en viktig verdi i samfunnet vårt. Skoleslaget er et godt tilbud mange ungdommer har og har hatt glede av, sier Gahr Støre.

Tilpasser seg lokalområdene

– Det er vel ikke vanlig å ha skytetrening, sånn «just in case» på studiene, sa statsministeren sin åpningstale.

Han påpekte at selv om det finnes mange folkehøgskoler i Norge, er skolene flinke til å tilpasse seg og speile lokalområdene sine.

– Dere lærer det spesielle ved å være her i nord, som hvordan overleve et snøskred og å overleve uten mobildekning. For meg er det siste i hvert fall veldig sunt, sa Gahr Støre til elevene.

Viste statsministeren rundt

Etter åpningen fikk elevene Maria Mauset og Rebecca Skogholt Hansen æren av å vise statsministeren rundt på de nye lokalene på Svalbard.

– I forkant var vi et par nervevrak, sier de.

Tidligere i uka fikk de spørsmål fra rektor om de kunne tenke seg å lede omvisningen på skolen.

– Det var veldig stas, sier Maria.

– Det er jo statsministeren av Norge. Han har jo mye makt og det var en ære å få bruke tid sammen med han, sier Rebecca.

Maria og Rebecca opplevde begge at statsministeren var nysgjerrig og lærevillig.

– Han brukte god tid på å stille spørsmål, observere og lytte. Statsministeren virket interessert i det vi driver med. Han var jovial og jordnær, sier de.

Elevene på skolen er utrolig glade for å flytte inn i et nytt skolebygg.

– Det er helt utrolig deilig. Vi er glade fordi statsministeren kom, fordi da ble de siste tingene fikset i forkant, ler Maria.

De merker stor forskjell fra det gamle bygget.

– Vi bodde i tre gamle gruvebrakker og spiste middag og hadde morgensamling en kilometer unna. Nå har vi alt samlet på ett sted, så det er en ny verden, sier Rebecca.

Sove, spise, lære – på ett sted

– Dette er virkelig et løft for Svalbard folkehøgskole, sier rektor Espen Klungseth Rotevatn.

Det nye lokalet til skolen ligger rett ved vannkanten, med panoramautsikt til flere kanter. I lokalet er det høyt under taket, luftig, trefarget og stilrent.

– Vi har jobbet for dette veldig lenge og er glade for at bygget endelig står ferdig, sier Rotevatn.

Tidligere var undervisningen på folkehøgskolen fordelt flere steder i Longyearbyen.

– For oss er dette en ny verden. Her kan elevene endelig sove, spise, lære og slappe av på samme sted, sier han.

Svalbard folkehøgskole ønsker velkommen til våre nye lokaler på Sjøskrenten.

Lørdag 4. mars fra 12:00 – 14:00 ønsker vi Longyearbyens befolkning hjertelig velkommen til vårt nye internat og skolebygg.

Det blir kaffe, kake og omvisning.

Velkommen!