Lenge kunne du møte Marie Brekkhus på en scooter sammen med turister. De siste to årene har hun vært i sitt rette element, som linjelærer ved Svalbard Folkehøgskole. Og som hun sier selv – det er hun som lærer av elevene!

Marie falt pladask for Svalbard for ti år siden. Hun var i gang med en friluftslivlærerutdannelse, og tenkte det ville være smart med et år på Svalbard. På den måten kunne hun bli skikkelig god på bre, snø og ski og spesialisere seg på det.

Etter en mørk lang høst kom den fantastiske Svalbardvåren, og Marie var helt frelst. Hun gikk Spitsbergen på langs i 2014, og skjønte for første gang hvor stor øya egentlig er.

– Vi hadde gått tre uker på ski, 10 timer om dagen i én retning, og det var fortsatt langt igjen. Det var en helt fantastisk tur, og jeg ble maks forelsket i Svalbard.

Så fikk hun et jobbtilbud på fastlandet. Selv om jobben var bra, minnet ferger, trær og veiskilt henne på at hun ikke var på Svalbard. Hun måtte tilbake til nord.

Gleden over å ferdes i naturen – sammen

Marie ble først hjelpelærer på ekspedisjonslinjen, før hun ble linjelærer for Arktisk Friluftsliv i 2021. Dette skoleåret har hun hatt ansvaret for ekspedisjonslinjen.

– Det er utrolig givende å få muligheten til å følge noen over mye lengre tid, og få lære bort noe som varer evig. Jeg ser at når noen lærer seg å gå på tur så blir det en del av hverdagen og identiteten resten av livet.

Ved starten av skoleåret pleier Marie å spørre elevene om hva de gleder seg mest til. Noen svarer telttur, andre nordlyset, naturen og isbreene. Og så spør de gjerne hva hun gleder seg til.

– Helt oppriktig så gleder jeg meg til at elevene skal få oppleve alt dette. Det er veldig spennende å være sammen med elevene et helt år der det skjer utrolig mye. De tenker på mye rart, på hva de skal videre, og vi har veldig mange gode samtaler. Jeg lærer mye av dem hele tiden!

Erfaringer for livet

Ekspedisjonslinjen er en av de tøffere linjene ved Svalbard folkehøgskole, med flest dager ute og mange overnattinger i telt. Samtidig er det ingen krav om at du er Lars Monsen før du kommer – det skal du jo lære å bli underveis!

– Det er fantastisk å se hvor mye elevene lærer i løpet av året. På den avsluttende turen med pulk og telt håndterer elevene omgivelsene og utfordringene, og det er så fint. Det øyeblikket når elevene selv skjønner hvor mye de har lært gjennom året, det er magisk!

Året på ekspedisjonslinjen tar elevene gjennom skredkurs, brekurs, øvelser, teltoppsett, kart og kompass, og førstehjelp. Høstsemesteret starter med en dag med førstehjelp og feltopplæring om ferdsel i Arktis, og så bygges kunnskapen lag på lag i løpet av året. Litt som behovet for varme klær.

Det kan være krevende å finne riktig utstyr, men Marie anbefaler alle å komme med gode fjellsko og en tursekk, og så kan man se litt hva man trenger etter hvert. På ekspedisjonslinja er det behov for godt utstyr som tåler en vinternatt ute, men Marie tipser om å kjøpe brukt på Finn.

– Elevene som har valgt en linje som er mye ute får anbefalinger om hva slags utstyr som passer Svalbardforholdene. Det er en balanse mellom at utstyret skal være godt nok, men ikke blakke elevene. Og så trenger alle en god og varm dunjakke, gjerne noen størrelser større enn det du vanligvis bruker.

Hvert år arrangerer Svalbard Folkehøgskole «Ta Sjansen» for hele befolkningen i Longyearbyen. Lørdag 11. mars braket det løs i alpinbakken.

Tekst: Kira Twang Riise

«Ta sjansen» er et arrangement i forbindelse med feiringen av solas tilbakekomst, eller solfestuka som vi svalbardianere kaller den. Konkurransen går ut på at man som lag bygger en farkost og kjører ned en bakke. Målet er å komme raskest ned bakken og ringe i en bjelle. Det er også positivt å ha laget en kul farkost. Mange tilskuere dukket opp i bakken, og det var topp stemning med musikk og kommentatorer.

Karoline Hamre Johannessen er en av de som skal sette seg utenfor bakken. Farkosten hun og teamet hennes har laget er en stor crocs. Grunnen til at de lagde nettopp en crocs er for hennes og venninnas store kjærlighet til skoene. Hun sier byggingen har gått veldig bra og det var gøy å se hvordan den ble til etter hvert som de jobbet med den. Hun gleder seg masse til å konkurrere.

– Forventningene om å vinne er ikke så stor, det er mest fordi det er gøy, sier Karoline med et smil rundt munnen.

Det var 15 farkoster som stilte i åretskonkurranse. Ti av farkostene var fra byens bedrifter, universitetssenteret og privatpersoner, mens folkehøgskolen deltok med fem farkoster. Man kan trygt si det sto ikke på kreativiteten i byggeprosessen til lagene.

Det mest imponerende fartøyet som ble bygget, kom fra en av byens bedrifter. De har laget en bulldoser og den hadde til og med ratt til å styre med. En gruppe elever lagde en likkiste og det var en elev som lå inni uten å se noe som helst. Det må ha vært skummelt, men den gikk heldigvis ikke så fort. Røde Kors var på stedet for å passe på i tilfelle noen hadde skadet seg. Da konkurransen var ferdig klarte de ikke dy seg og måtte dermed prøve bakken selv.

Etter mye spenning og trommevirvel ble vinneren «Sofagjengen». Laget besto av folkehøgskoleelevene Margit Reikvam, Cornelia Dahle og Elias Crogh. De var raskest, og dommerne var meget imponert over fartøyet deres.

Smilet var stort da de sammen gikk opp på pallen og mottok premie og stor applaus fra publikum. De var veldig stolte og tullet med at de nå var kjendiser siden det var flere som har villet ta bilde av dem.

Torsdag klippet statsminister Jonas Gahr Støre snora på Svalbard folkehøgskole.

Tekst: Julie Byberg Bø

– Det at det nå har kommet en folkehøgskole på Svalbard er fint i seg selv, men også litt historisk. En folkehøgskole aller lengst nord i Norge er på sin plass, sier statsminister Jonas Gahr Støre da han åpnet de nye lokalene til Svalbard folkehøgskole.

Snødekte fjell og daler omslutter det nye folkehøgskolebygget. Selv om Svalbard folkehøgskole allerede har drevet i fire år, har de ikke hatt et samlet skolebygg.

– Folkehøgskole er en lang tradisjon og er en viktig verdi i samfunnet vårt. Skoleslaget er et godt tilbud mange ungdommer har og har hatt glede av, sier Gahr Støre.

Tilpasser seg lokalområdene

– Det er vel ikke vanlig å ha skytetrening, sånn «just in case» på studiene, sa statsministeren sin åpningstale.

Han påpekte at selv om det finnes mange folkehøgskoler i Norge, er skolene flinke til å tilpasse seg og speile lokalområdene sine.

– Dere lærer det spesielle ved å være her i nord, som hvordan overleve et snøskred og å overleve uten mobildekning. For meg er det siste i hvert fall veldig sunt, sa Gahr Støre til elevene.

Viste statsministeren rundt

Etter åpningen fikk elevene Maria Mauset og Rebecca Skogholt Hansen æren av å vise statsministeren rundt på de nye lokalene på Svalbard.

– I forkant var vi et par nervevrak, sier de.

Tidligere i uka fikk de spørsmål fra rektor om de kunne tenke seg å lede omvisningen på skolen.

– Det var veldig stas, sier Maria.

– Det er jo statsministeren av Norge. Han har jo mye makt og det var en ære å få bruke tid sammen med han, sier Rebecca.

Maria og Rebecca opplevde begge at statsministeren var nysgjerrig og lærevillig.

– Han brukte god tid på å stille spørsmål, observere og lytte. Statsministeren virket interessert i det vi driver med. Han var jovial og jordnær, sier de.

Elevene på skolen er utrolig glade for å flytte inn i et nytt skolebygg.

– Det er helt utrolig deilig. Vi er glade fordi statsministeren kom, fordi da ble de siste tingene fikset i forkant, ler Maria.

De merker stor forskjell fra det gamle bygget.

– Vi bodde i tre gamle gruvebrakker og spiste middag og hadde morgensamling en kilometer unna. Nå har vi alt samlet på ett sted, så det er en ny verden, sier Rebecca.

Sove, spise, lære – på ett sted

– Dette er virkelig et løft for Svalbard folkehøgskole, sier rektor Espen Klungseth Rotevatn.

Det nye lokalet til skolen ligger rett ved vannkanten, med panoramautsikt til flere kanter. I lokalet er det høyt under taket, luftig, trefarget og stilrent.

– Vi har jobbet for dette veldig lenge og er glade for at bygget endelig står ferdig, sier Rotevatn.

Tidligere var undervisningen på folkehøgskolen fordelt flere steder i Longyearbyen.

– For oss er dette en ny verden. Her kan elevene endelig sove, spise, lære og slappe av på samme sted, sier han.

Svalbard folkehøgskole ønsker velkommen til våre nye lokaler på Sjøskrenten.

Lørdag 4. mars fra 12:00 – 14:00 ønsker vi Longyearbyens befolkning hjertelig velkommen til vårt nye internat og skolebygg.

Det blir kaffe, kake og omvisning.

Velkommen!

Å høste av naturen er et av målene på jakt- og friluftslinjen. Men at det skulle innebære et helt nytt syn på makrell i tomat, var elevene ikke forberedt på.

– Hvem har plass i sekken?

Linjelærer Nils Ingvar Egeland prøver å overdøve støyen fra fire snøscootere som går på tomgang. Den siste halvtimen har Vilde, Elias og Ronja jobbet iherdig med å grave frem de gamle to-takterne, etter tre dager med lavtrykk og full storm i kastene.

– Jeg har, roper Vilde.

Hun får en pose med gamle rypeskrotter i hånden. Åte. For nå skal vi på revefangst.

Et år som jeger på Svalbard

Jakt og friluftslinjen er en av mange linjer som har mye utetid i løpet av året på Svalbard. Vi høster av naturen, slik fangstfolk har gjort i hundrevis av år før oss.

Høsten er en travel tid. Når elevene kommer i august starter vi med sikkerhetsopplæring, og det blir mulighet til å ta jegerprøver. Så drar vi ut på reinsdyr-, sel-, rype- og gåsejakt og fiske. Isfjorden er full av torsk, og det er ingen grunn til å ikke spise kortreist mat.

Med mørket lærer vi mer om konservering og bearbeiding av råvarene vi har skaffet oss gjennom høsten. Når snøen har lagt seg er det tid for røkting av revefeller.

Den som går i fella

Folkehøgskolen får lov til å sette ut revefeller i Mälardalen, og vi deler jaktterrenget med ungdomsskolen i Longyearbyen. Fra internatet er det under et kvarter med scooter bort, alternativt en god time på ski.

Denne februarmorgenen durer scooterne bortover i jevnt driv. Det har vært elendig vær i noen dager, og alle kjenner på godfølelsen ved å komme seg ut igjen – de fine, nære naturopplevelsene er tross alt en av grunnene til at mange velger å bo på Svalbard.

Jaktlinjen har satt ut tre feller, hvor hver elev har vært ansvarlig for en felle hver. De har dermed også «førstepri» på eventuell fangst som kommer i fella. Vi kjører et stykke innover vestsiden av Mälardalen, før vi stopper scooterne og går oppover i terrenget. Til tross for mye nedbør er det avblåst i området, og ikke vanskelig å få øye på fella.

– Er det en rev? Jeg tror det er en rev! DET ER EN REV!!

Vilde jubler! Skyter armene i været, og løper bort til den lille pelsdotten som ligger urørlig i snøen. Den er vakker, hvit som snøen, og ser nesten ut som den sover.

– Yess, sier Vilde igjen og sender en Snap til mammaen sin.

Fjorårets makrell i tomat og bålhygge

På med engangshansker, og reven blir forsiktig lirket ut av fella. Vilde finner en gammel boks makrell i tomat – som faktisk ble åpnet i fjor – og smører et tykt lag utover rypehodet som fortsatt henger fast i fella. Det diskuteres ivrig om reven liker lukten eller ikke. Gitt den som ligger i snøen, så faller konklusjonen på at dette er revemat.

Vi drar videre til neste felle, som er tom og har frosset fast. Her gjøres noen justeringer på plassering i terreng før den får et nytt lag makrell i tomat den og, og blir spent opp på nytt.

Så er det tid for lunsj. Igjen diskuteres det ivrig, nå om viktigheten av å klare å fyre opp med én fyrstikk, og gode alternativer i mangel på tennbriketter. Det grilles pølser, og kremboksen tømmes uten problem.

Siste felle ut

Hver vinter er det alltid større etterspørsel fra lokalbefolkningen om å ha feller ute, enn ledige jaktterreng, og folkehøgskolen er heldige som får tilgang til et bynært område. Alle som har feller ute må røkte, altså sjekke dem, minst en gang i uka, og dette blir en fin linjeaktivitet utover våren.

Vi kjører en siste runde og sjekker siste fella. Denne er dessverre også tom, så det justeres litt på plassering, før turen går tilbake over Adventdalen.

På grunn av rabiesfaren kan ikke revene oppbevares i vanlige frysere. De skal leveres merket til Norsk Polarinstitutt som så kan gjøre flå- og garvejobben for fangstfolket. Resultatet er et nydelig skinn som kan brukes som f.eks. kant på en anorakk.

Informasjon om revene blir gitt videre til forskerne, som også får nyttig kunnskap om bestanden gjennom revefangsten.

Usikker på hva du skal gjøre til høsten? For Lea Hanebrekke Lefdal ble ekspedisjonslinjen på Svalbard det rette valget.

– Svalbard har alltid fascinert meg! Jeg var usikker på hva jeg skulle gjøre etter videregående, men jeg var veldig lei av å lese og skole generelt. Jeg har alltid vært glad i å være ute, og har foreldre som driver med friluftsliv, forteller Lea.

Hun var litt spent på om hun hadde nok kompetanse og var i god nok form til å gå ekspedisjonslinjen, men sier at det har gått fint fra starten av.

– Jeg følte at det var riktig valg. Jeg var på vei til å feige ut, tenkte at jeg kom til å få hjemlengsel, men det har vært absolutt det beste valget jeg har tatt.

En annerledes skolehverdag

Hverdagen på Svalbard er ganske annerledes fra videregående skole i Volda. Ukedagene består av linjetid, valgfag, klassens time og forberedelser til tur.

– Vi har hatt brevandring, breopplæring og førstehjelpskurs. Det er veldig kult med en hverdag som består av kurs innenfor akkurat det jeg interesserer meg for. Da føles det ikke som noen byrde, da er det bare skikkelig gøy å lære!

Lea er veldig fornøyd med lærerne på linjen. De har gjort og opplevd mye på Svalbard, og hun forteller at hun har veldig stor tillit til dem. Det er viktig i Svalbards barske natur!

Liten by, store naturopplevelser

Lea har latt seg fascinere av de voldsomme naturkreftene på Svalbard. Hun trekker frem en høstferietur til Nordenskiöldtoppen, et av de høyeste fjellene rundt Longyearbyen.

– Det var fullt snøkaos, iskaldt og slitsomt, men det var noe med følelsen av mestring og at «dette klarer jeg.» Jeg vokste opp i Ørsta, så var spent på overgangen fra et lite sted til et enda mindre, men følelsen i Longyearbyen er likevel at det er urbant. Man får en byfølelse.

Langturen i høst var en 5-dagerstur til fots med overnatting i telt. Da de kom tilbake fra turen merket flere at de var blitt mere sammensveiset som klasse.

– Vi startet turen på kvelden, med solnedgang og stjerneklart, og det var den flotte kickstarten! Vi byttet på å være turleder underveis, og gikk isbjørnvakt. Det er en spesiell opplevelse å gå å legge seg, og så vite at du må opp om tre timer for å gå isbjørnvakt.

Siste dagen våknet de til regn og klissvåte telt.

– Jeg skulle være turleder, og følte at jeg klarte å holde motet i gruppa oppe. Det var deilig å kjenne på at vi hadde vært ute så lenge og gjort noe tøft!

Utstyr eller bare styr?

Går du ekspedisjonslinjen på Svalbard, så trenger du godt utstyr. Lea hadde mye fra tidligere av, som hun tok med hjemmefra, men forteller at det var et evig dilemma og stæsjet var bra nok og tålte kulden og påkjenningen.

– Når man er ute og kjenner på naturkreftene på Svalbard, så skjønner jeg at utstyret må være bra og av god kvalitet. Det handler om at man skal ha det bra.

Alle elevene får låne skredutstyr med sender/mottaker, spade og søkestang av skolen. Samtidig ønsker Lea at det blir enda bedre tilrettelagt for fremtidige elever, for å redusere utstyrspresset.

Folkehøgskolen jobber med en bedre overlapp fra gamle til nye elever som vil selge og kjøpe brukt utstyr.

Kom i gang med valgfag

Et av valgfagene Lea har deltatt på er dekktrekk, og det er hun veldig fornøyd med.

– Det er en fin måte å få beveget seg en gang i uka, og artig å kjenne på hvordan det blir å trekke pulk etter hvert. Jeg anbefaler å starte med dekktrekking, så man er forberedt til tursesongen.

Lea har også tatt jegerprøver, sikker ferdsel i Arktis og testet ut «Redesign». Her omsydde noen gamle fotposer hun hadde med hjemmefra, og de ble enda bedre enn nye.

Tiden går fort, og Lea begynner allerede å grue seg til sommeren og skoleårets slutt.

– Jeg hadde en fantastisk venninnegjeng på videregående, og var usikker på om noe som helst kunne toppe den relasjonen. Men, jeg synes vi har fått til en skikkelig fin storfamilie her på folkehøgskolen. Jeg har fått mange nye venner, utviklet meg som menneske og fått større toleranse.

– Man sitter igjen med så mye etter et år på Svalbard.

Har du fått opptak til Svalbard Folkehøgskole? Gratulerer! Vi gleder oss veldig til å møte deg i august! Du har sikkert mange spørsmål, så her finner du litt praktisk info om å bo et år på Svalbard.

Varme klær og utstyr

De færreste av elevene våre møter opp med full ekspedisjonsutrustning, klare for Nordpolen. Det er likevel en del ting det kan være greit å tenke på når det gjelder utstyr, og det kan være greit å planlegge innkjøpene.

Du vil få tilsendt en pakkeliste fra linjelæreren din. Selv om alle linjene tilbringer noe tid ute er det forskjell på hva en elev på ekspedisjons- og kunstlinjen trenger.

Skolen har kjøpt inn noe fellesutstyr, så linjer som har mindre utetid likevel kan få seg en telttur eller to. Vi jobber også med å lage overlapp fra gamle til nye elever som ønsker å kjøpe og selge utstyr. Vi stiller med sender/mottaker, søkestang og spade til alle elever, så det slipper du å kjøpe.

Lærer på ekspedisjonslinjen, Marie Brekkhus, har vært ute en vinternatt før, og kommer med følgende tips: «Sørg for å ha gode fjellsko med ankelstøtte og en tursekk når du kommer i august. Så kan du får gode tips og fylle på med utstyr utover høsten. Og en god dunjakke, gjerne en størrelse eller to større enn det du vanligvis bruker er gull!»

Bruk tiden frem mot avreise til å lete etter kupp på Finn.no, eller benytt deg av sportsbutikkenes rabatter når butikkene tømmes for vinterutstyr og det blir vår på fastlandet.

Sikkerhet

Det første som møter deg i ankomsthallen på Longyear flyplass er en gigantisk utstoppet isbjørn. Forhåpentligvis er det den eneste du møter på så nært hold, men vi kommer ikke unna at det finnes isbjørner på Svalbard. Derfor vil du få grundig opplæring i isbjørnsikkerhet. Valgfaget «skyting» er et av våre mest populære.

Lille, store Longyearbyen

Longyearbyen har bare 2500 innbyggere, men hvis du legger godvilja til kan det nesten føles som en storby! Vi har kulturhus, bibliotek, museer, svømmehall, klatrevegg, en rekke musikkfestivaler gjennom året, skikkelig fæncy restauranter og en kino. Kirken inviterer jevnlig til spillkvelder, kajakkforeningen lærer bort eskimorulle, og vi utfordrer deg til å slå rektor Rotevatns personlige rekord opp til Varden, et av de bynære fjellene. Det er med andre ord nok å finne på når det ikke er undervisning.

Midnattssol og polarnatt

Når du kommer i august har vi midnattssol et døgn eller to, før en vakker periode med fantastiske solnedganger starter. Fra oktober til februar er det mørketid (den er ikke så gæli som du tror – les mer om det her!). Det er nordlys og himmelfenomener om hverandre – bare husk å kikk opp! Skolen legger til rette for polarnatta, vi starter litt senere, sørger for å kose oss skikkelig og har et litt roligere tempo. Når våren og lyset kommer er det gjerne full fart! Som elev har du da opparbeidet deg en del kunnskap om den arktiske villmarken, og det er tid for de litt lengre turene eller større prosjektene.

Innesko og Svalbardtradisjoner

Svalbard er en del av Norge, men det er også en internasjonal smeltedigel med folk fra over 50 land. Det gjør Longyearbyen til en spennende by å bo i, og mange land har lang historie på øya, enten som fangstnasjoner eller at de har vært aktive med gruvedrift. Med den kombinasjonen av folk og historie dukker det opp en del tradisjoner. Mange av dem kan du lese om på museet, men én møter du på stadig vekk i hverdagen: uteskoene tas av i offentlige bygg. Det betyr at på biblioteket, sykehuset, noen restauranter, ja, og selvsagt på folkehøgskolen tar du av skoene ved ytterdøra og bytter til tøfler! Det er koselig det!

Valgfag

En stor del av undervisningen i løpet av året ditt på Svalbard Folkehøgskole består av valgfag. Og du kan velge mellom så mye gøy! Vi kjører tre valgfagsperioder i løpet av året, så du som elev rekker å teste fag på tvers av linjene, og prøve ulike ting du synes er spennende. Valgfagene varierer i løpet av året, og fra år til år, men skolen er alltid åpne for gode forslag fra elevene. Vi har også flere elevstyrte valgfag, da mange elever har sitt spesialfelt de er gode på, og det er ekstra fint når dettes læres bort til andre.

Har du flere spørsmål?

Ring oss på 907 99 990, eller send en epost til post@svalbardfolkehogskole.no.

Slutten av januar markerer ikke kun at det straks er frist for å søke opptak til folkehøgskole. For oss på Svalbard betyr det at polarnatta er over!

Nå er vi av den oppfatningen at polarnatta byr på mange muligheter (og faktisk også ganske mye lys, bare man legger godvilja til!), men det det er selvsagt spennende å gå mot lysere tider, så vi kan utforske enda mer av det vakre landskapet.

Vi har tatt en prat med noen elever om hva de gleder seg til, og hvordan de synes polarnatta har vært:

1. Hva er det beste med at vi går mot lysere tider?
2. Hvordan vil du oppsummere polarnatta?
3. Beste triks for å holde seg glad og fornøyd gjennom mørketida?

Maria Mauset, Hundekjøring:

1. Mange sier at dette er den fineste tida på Svalbard, så jeg gleder meg til å oppleve det. Vi skal mer ut på tur, det blir sol og fint vær, og det blir fint å se hva Svalbard har å by på. Og så er det jo finere å gå på tur når det er lyst.
2. Polarnatta har vært mørk, men også veldig fin. Den var ikke så ille som jeg trodde det skulle være i høst. Skolen har lagt til rette for mørket med senere skolestart, og mer kos, og det har vært fokus på lavterskelturer ute.
3. Nok søvn, mat, drikke og sosialisering er viktig! Det du gjør hjemme til vanlig for å være glad og fornøyd funker her og. Det er viktig å finne noe å holde på med, og ikke bare bli liggende i senga med telefonen.

Vilde Kornelia Aamo, Jakt & Friluftsliv:

1. Det blir mange turer fremover, og jeg gleder meg til de litt lengre turene.
2. Mørketida har vært spennende og utrolig fin!
3. Du trenger noe å holde på med på fritida, og så er det viktig å komme seg ut og ha gode folk rundt deg!

Paal Christoffersen, Foto- og kunst:

1. Jeg gleder meg til lyset, til å kunne se fjellene rundt byen og til å kunne ta flere bilder.
2. Polarnatta har vært veldig fin. Jeg har aldri opplevd mørketid før, så det har vært litt spennende.
3. Kom deg ut selv om det er mørkt! Det finnes lys i mørketida, og det er godt å komme seg vekk fra lysforurensningen i byen.

Helle Andreassen, Arktisk friluftsliv:

1. Generelt så gleder jeg meg til at lyset kommer tilbake, så jeg kan få tatt litt flere bilder og kommet meg mer på tur.
2. Jeg har likt polarnatta, men nå begynner det å bli nok.
3. Masse venner!!

Mina Flo Haavik, Foto- og kunst:

1. Jeg gleder meg til å se mer av naturen rundt oss, til snøen og dyrelivet.
2. Mørketiden var egentlig veldig fredelig. Folk stresset litt ned, slappet litt mer av, og det var egentlig veldig fint.
3. Jeg bruker dagslyslampe hver morgen, og det har hjulpet meg veldig! Det viktigste er kanskje å få i seg nok mat, og sosialisere seg nok!

Kari Senum går på friluftslinjen til Svalbard Folkehøgskole. Elevene skal lære å ferdes trygt i den arktiske villmarken. Det at det er mørketid fra november til februar gjør det hele ekstra spennende.

Vinden uler og det er tosifrede minusgrader utenfor. Kari Senum har slått seg godt ned i en lenestol på Stormessa, oppholdsrommet og matsalen for elevene på Svalbard folkehøgskole.

Polarnatta har for lengst senket seg over byen og det blir lyst igjen i februar. Men det bekymrer ikke 19-åringen fra Flekkefjord.

– Jeg samler energi av å være med mennesker, så da prøver jeg bare å være ekstra mye med andre i mørketida. Men jeg merker jo at det er annerledes enn når det er dagslys, jeg legger meg for eksempel mye tidligere, ler hun.

Kari går på linjen Arktisk friluftsliv, og skal gjennom et skoleår bli kjent med den vakre Svalbardnaturen – og utfordringene den byr på. Det ligger i navnet, målet til linjen å lære å ferdes trygt i den arktiske villmarken.

Skoleåret startet med søppeltokt og båttur nordover på Spitsbergen, og Kari forteller om helt unike opplevelser.

– Søppeltoktet var noe av det første vi gjorde, og et prosjekt der vi samarbeidet med Forskerspirelinja. Vi var bare en time fra Longyearbyen med båt, men det var likevel så eksotisk. Det var veldig fint å få plukket så mye søppel, men selvsagt trist å se hvordan det påvirker dyrelivet.

Lei av skole, men ikke av utfordringer

Kari forteller at hun var skolelei da hun var ferdig med videregående sommeren 2022. Samtidig ville hun gjerne beholde de gode rutinene. Hun valgte et år på folkehøgskole for å kunne lære, utfordre seg selv og bli kjent med nye mennesker.

Etter å ha hatt besøk av en tidligere folkehøgskoleelev på skolen begynte hun å undersøke mulighetene.

– Det sto mellom Stavanger som lå to timer unna, og Svalbard som lå to tusen kilometer unna.

Etter å ha diskutert det med familien var hun ikke i tvil. Det måtte bli Svalbard.

– Det var et ganske enkelt valg, og jeg har ikke angret! Det har vært unikt!

Vil du vite mer om Arktisk friluftsliv? Les mer om linjen, og søk her!

Trenger ikke å være ekstrem

I høst har klassen vært på fot- og fjellturer. De har hatt soloturer i telt, og bodd på hytter rundt Longyearbyen. Når snøen og lyset kommer tilbake blir lekegrinden utvidet og de skal på tur med ski og snøscooter.

– Jeg gleder meg enormt til å kjøre snøscooter, og til langturen vår på ski. Da skal vi gå på ski og dra pulk i en uke.

Kari har alltid vært glad i å være ute i naturen, men følte seg på ingen måte særlig «ekstrem» før hun dro til Svalbard. Hun lærer det hun trenger underveis i året, og bygger sakte, men sikkert opp kompetansen.

– Det er noe jeg aldri kommer til å angre på. Selv om det kan virke skummelt, så kommer det til å gå bra.

Klassen har brukt mye tid på å bli kjent med utstyret, og ting som å fyre brenner, lage gourmetmat og lære å ta riktig vare på ting har vært viktige deler av undervisningen.

Hadde du noen forventninger før skolestart?

– Mine forventninger om at det skulle være skikkelig gøy har blitt innfridd! Jeg elsker å bli kjent med nye folk, og det har jeg absolutt fått sjansen til. Jeg har kost meg mye, og lærerne er supersnille. Ønsket mitt har blitt oppfylt, sier hun og smiler.

Utfordrende å kle seg

Kari har alltid likt vinter og å stå å ski, så sånn sett passet det bra å dra til Svalbard. Men en av utfordringene har vært å lære å kle seg riktig.

– Det burde ikke være så vanskelig, men det har vært utfordrende å finne ut av hvor mye eller lite klær jeg skal ha på meg. Jeg prøver fortsatt å finne den riktige kombinasjonen av klær, sier hun.

Som mange andre i klassen sitter hun med et strikketøy, og er i gang med sin åttende balaklava.

Hun oppfordrer kommende elever til å lese utstyrslisten grundig, og hvis de skal kjøpe nytt, så vent til de er på plass i nord – for å få utstyr som er tilpasset de arktiske forholdene.

Kunstverk utenfor vinduet

Kari beskriver Flekkefjord som en liten by der alle kjenner alle, og sånn sett kan hun dra en del paralleller til Longyearbyen: en liten by der (nesten) alle kjenner alle. Det er korte gåavstander og fine turområder rett i nærheten.

– Naturen rundt skolen er helt magisk. Da det enda var lyst ute var det som å se på et nytt kunstverk på Hiorthfjellet hver eneste dag. Jeg hadde ikke forventet at det skulle vært så fint som det har vært.

Tilgangen på fantastiske turområder og villmark rett utenfor internatdøra er en av grunnene til at Svalbard folkehøgskole ikke arrangerer linjeturer. Elevene holder seg i og rundt Longyearbyen hele året – og det er eksotisk nok for de fleste.

– Det å se reinsdyr rett utenfor soveromsvinduet ditt er en helt annen opplevelse enn å se en katt, ler hun.