22.03.2023
Pål Christoffersen maler Hiorthfjellet.

Et kreativt år

Med filosofien «våg å male stygt» har 20 år gamle Pål Christoffersen gitt kreativiteten fritt spillerom på Svalbard.

Det er 27 effektive minusgrader. Sola, som etter en lang vinter endelig er tilbake i Longyearbyen, lyser opp landskapet, men varmer ikke.

Snøen knitrer under skoene for hvert skritt. Det er egentlig sitte-foran-peisen-med-varm-kakao-vær. Men foran Hiorthfjellet står tre elever og maler.

– Dette er noe helt annet enn det livet jeg levde på Sørlandet, sier Pål med et stort smil.

Pål kommer fra Risør, og bor i Kragerø, og er vokst opp med skjærgård, sommer, båtliv og varme. Alt dette har han byttet ut for et år på Svalbard. Det som dro han hit, var naturen. Denne dagen har elevene på foto- og kunstlinja rigget seg opp i kulda, og er i full gang med å male.

– Det å oppleve et arktisk klima og natur har vært veldig spennende. Jeg liker å gå turer, samtidig som jeg synes historien og kulturen på Svalbard er veldig interessant. Det er fascinerende at det bodde mennesker her for flere hundre år siden, at de fant ut at her kunne man være og bo. Det føles jo litt unaturlig når det er så kaldt.

Malerier av Hiorthfjellet. Alle som bor i Longyearbyen har et forhold til Hiorthfjellet, som ruver 900 meter over Adventfjorden. Pål er blant dem som har latt seg inspirere. Foto: Pål Christoffersen

Det magiske lyset

Den kjente, norske maleren Kåre Tveter besøkte Svalbard for første gang i 1982, og ble fullstendig bergtatt av Svalbardlyset. Mange av maleriene hans henger rundt omkring i Longyearbyen og er pasteller, nyanser av hvitt og duse farger.

Pål gikk medier og kommunikasjon på videregående og hadde fotografi som valgfag, men på Svalbard har han særlig utviklet maleinteressen sin.

– Jeg har malt to bilder av Hiorthfjellet, et i polarnatta og når det er lyst, og det var veldig gøy å jobbe med maleriet av fjellet med tanke på lyset. På det ene er det månelys, med hint av gult, det er andre er preget av rosa skyer og rosa lys.

Han forteller at naturen på Svalbard er fascinerende å male og tegne, og han har lært mange nye teknikker i løpet av skoleåret.

– Jeg hadde ikke drevet med oljemaling før, men liker det veldig godt. Med små grep kan du få maleriet til å se realistisk ut. For eksempel gjelder det å «male stygt.» Det betyr at når du er tett på, så ser det ikke ut, men ser du bilder på avstand så ser det ekte ut.

Platåberget med nordlys Nordlysfotografering kan oppsummeres som utfordrende, vakkert og kaldt. Foto: Pål Christoffersen

Kunstneriske utfordringer

Pål sier at han gjerne skulle ha brukt enda mer tid på å ta bilder ute.

– I kulda kan det være ganske vanskelig å huske alle innstillingene. Jeg har lært litt når vi har vært ute på tur, men man prioriterer ofte det å være varm og komfortabel. Jeg må minne meg selv på å huske å ta bilder med kameraet!

Han trekker frem nordlysfotografering som en kald affære, men forteller at det var veldig gøy å lære å ta nordlysbilder. Det var utfordrende i starten, men etter at han fikk lært seg teknikken og hvordan det skulle gjøres har han fått tatt masse fine bilder.

– Jeg tror man kan lære å bli kreativ, og så er det er lett å bli inspirert av det svalbardske. Da vi var på tur med båten Nordstjernen hadde vi med tegnesaker og tegnet fangsthytter og bygg i Ny-Ålesund. Vi ble inspirerte av det vi hadde rundt oss.

Kreativt år på folkehøgskole

Da skoleåret startet i august gikk Svalbard inn i en av sine vakreste sesonger, med frost på bakken, snø på fjelltoppene og en glød som så mange besøkende blir forelsket i.

– Starten av skoleåret var en fantastisk fin tid å ta bilder på. I september og oktober er det fine, nøytrale farger i terrenget, som ble veldig fint på kameraet, sier Pål.

Et av bildene han tok var til en oppgave som het kreativt portrett.

Kreativt portrett i Adventdalen. Naturen, lyset, og menneskene på Svalbard gjør at mange ønsker å bli lengre enn først planlagt. Foto: Pål Christoffersen

– Bildet hadde en dypere mening. Kvinnen kikker ut i verden, kanskje har hun hjemlengsel. Og så er det noe symbolsk med blomstene, for det finnes jo ikke så mange blomster på Svalbard.

Men mangel på blomster, kulde og avstand til tross. Pål er bergtatt av Svalbard, akkurat som Kåre Tveter var.

– Jeg har lyst til å fortsette å være her, og føler ikke at jeg er ferdig med Svalbard.

Les mer om: