Isbjørnvakt under nordlyset 

Ruth Møllerplass Huse (19) har gjennom hele oppveksten hørt faren fortelle spennende historier fra Arktis. Da hun skulle velge folkehøgskole ble Svalbard et naturlig valg.

– Jeg har en far som har vært mye på Grønland og i Canada. Da jeg fant ut at jeg skulle søke på folkehøgskole var det hans historier derfra som fikk meg til å velge Svalbard.

Ruth sitter lent mot treveggene, som preger hele Svalbard folkehøgskole. Sola kommer inn gjennom store vinduer, og selv om det er kaldt ute er det lunt og varmt inne. Kontrastene er enorme.

– Vi hadde 50 effektive minusgrader på breen forrige uke, sier hun.

Som elev på Arktisk Friluftsliv-linjen er hun mye på tur. Solas tilbakekomst etter en lang mørketid ble feiret med fire dager på skitur. Nettene var skikkelig kalde.

– Men klassen består av tøffinger. De er helt rå! Samtidig så er vi veldig samkjørte og flinke til å se hverandre. Og så er det alltid, alltid god stemning.

Og for å ikke fryse hadde hun på seg godt med ull og dun, og en skuterdress utenpå det hele.

– Kroppen er ikke vant til at det er så kaldt, men det gir stor mestringsfølelse å håndtere kulda.

Til stede i hverdagen
19-åringen startet rett på folkehøgskole etter å ha fullført videregående i Vinstra i Gudbrandsdalen. Selv om hjembygda er like stor som Longyearbyen, er det mye som er annerledes i nord.

– Det er jo et enormt kulturtilbud her! Og veldig mye som skjer i lokalsamfunnet. Den 8. mars var hele Longyearbyen samlet og sto og ropte på sola. Det gjør at man føler seg veldig inkludert, selv om man ikke har vært her så lenge.

Videre nevner hun mange sosiale sammenkomster og et rikt aktivitetstilbud som inkluderer treningsstudio, dekktrekking, strikking og kor.

– Vi har egentlig ikke så mye fritid. Det er ofte turer og det skjer så mye i byen man kan være med på, så innimellom liker jeg å sette meg på biblioteket. Det er veldig fint.

Ruth forteller at månedene i Arktis har lært henne hvor viktig det er å trykke på pauseknappen, og bare være til stede.

– Det gjør vi alt for sjelden i vårt moderne samfunn. Svalbard er så øde, så tett på villmarken, og med en gang man kommer bort fra alle impulsene har man tid til å gå inn i seg selv og kjenne etter.

Minnerik isbjørnvakt
– Svalbard er uvant og alt er langt unna, men vi har veldig trygge rammer rundt oss, sier Ruth.

Hun forteller om en variert læringsplan der mye tid brukes til turplanlegging og -forberedelser.

– Vi startet med å lære mye om våpen og hvordan vi skulle bruke bensinbrennere. Nå har vi fått testet kunnskapen i praksis på telt- og hytteturer. Det som er fint med arktisk friluftsliv-linjen er at det er et stort mangfold. Vi har vært på fisketur, hundekjøring, skitur og turer med skuter, sier hun.

På teltturer har de våken isbjørnvakt som sørger for at de som sover søtt kan gjøre nettopp det.

– Å stå isbjørnvakt under nordlyset og stjernehimmelen er utrolig vakkert, men å stå der i white out er mer krevende. Men alt er en tilvenningssak, sier hun og smiler.

Har du et tips til de som kanskje vurderer et folkehøgskoleår på Svalbard?

– Ikke stress med utstyr – det ordner seg! Det er masse utstyr som selges billig brukt, så det er fullt mulig å få tak i.