Om Svalbard

Å dra på tur på Svalbard er en fantastisk naturopplevelse. Å gå på folkehøgskole er også en opplevelse for livet. Å gå på folkehøgskole på Svalbard er derfor en helt spesiell kombinasjon. Vi byr på venner for livet i sterke arktiske naturopplevelser. Velkommen til Svalbard!

Skaperkraft og bærekraft i Arktis

Svalbards historie og geopolitiske beliggenhet

Svalbard er en øygruppe midt mellom Nordpolen og fastlands Norge. Spitsbergen er den største øya på Svalbard, og det er også her det er fast bosetning. Her bor det ca 2.500 mennesker fordelt på de tre bosetningene Longyearbyen, Barentsburg og Ny-Ålesund.

Spitsbergen ble først oppdaget av nederlenderen Wilhelm Barentz helt på slutten av 1500-tallet, under et forsøk på å finne Nordøst-passasjen. Han fant ikke passasjen, men han fant mye hval på veien. De første hundre årene ble det drevet hvalfangst i områdene rundt Svalbard med skip fra mange nasjoner, blant annet Nederland, England og Spania. Etter hvert var hvalbestanden nærmest utryddet langs kysten, og hvalfangsten flyttet seg ut på åpent hav.

På 1800-tallet ble øygruppen vertskap for russiske fangstfolk, pomorer, som drev handel med pels og skinn. Siste halvdel av århundret ble denne virksomheten i stor grad overtatt av fangstekspedisjoner utrustet fra Norge.

Ved overgangen til 1900-tallet hadde dampmaskinen gjort sitt inntog med den industrielle revolusjonen, og det var kullforekomstene på Svalbard som dannet grunnlaget for den videre aktiviteten. Aktører fra både USA, Nederland, Sverige, England, Russland og Norge etablerte gruvevirksomhet med varierende grad av suksess. Etter hvert ble de store initiativene overtatt av Norge og Russland, som fortsatt har aktiv gruvevirksomhet.

Svalbard var lenge et friområde som ikke tilhørte noen nasjon. Behovet for lov og orden vokste imidlertid fram i mot 1900-tallet. I Versailles-traktaten i 1920 etter den første verdenskrig ble Norge tilkjent herredømme over øygruppen gjennom inngåelse av «Svalbard-traktaten». Svalbard-traktaten gir norske myndigheter blant annet i oppgave å passe på natur og miljø på Svalbard samt å opprettholde lov og orden. Den gir også andre nasjoner lik rett til å drive enkelte former for næringsvirksomhet, blant annet fangst og mineralutvinning. Den slår dessuten fast at det ikke skal etableres militære festningsverk på Svalbard.

Etter 2. verdenskrig ble Norge, og dermed også Svalbard, en del av NATO. Beliggenheten nær Russland og de strategiske nord-områdene, har gjort at Svalbard er gjenstand for en spesiell geopolitisk oppmerksomhet.

Fra midten av 1990-tallet har Longyearbyen utviklet seg fra å være en ren gruveby til å være et pulserende samfunn basert på forskning, miljøforvaltning og reiseliv. I den lille byen med knapt 2200 innbyggere, kan man finne restauranter og hoteller, butikker, apotek, postkontor og universitetssenter. Daglige flyavganger til det norske fastlandet gjør transport forholdsvis enkelt. Longyearbyen er derfor også et foretrukket utgangspunkt for videre arktiske aktiviteter.

Kontakt oss

Om du har spørsmål er det bare å ta kontakt med oss!

Postboks 499
9171 Longyearbyen

+47 470 74 775

post@svalbardfolkehogskole.no

Send oss en melding